I dag vil jeg gjerne at vi tar oss tid til å minnes Fredrik Stave, som dessverre forlot oss 29. februar 2008 etter en lang og hard kamp mot kreft. Til tross for at han ikke ble mer enn 18 år, så skrev han innlegg med vise ord og setninger som får en til å tenke. Jeg kjente han ikke personlig, men har vært innom bloggen hans noen ganger, og kan trygt si at den gutten har satt dype spor hos veldig mange, der i blant meg selv. Jeg har inntrykk av at Fredrik er en person man ikke sørger over er død, men feirer livet til.
Jeg leser igjennom bloggen hans, og det slår meg hvor skremmende like våre sykdommer er. Jeg takker deg Fredrik, for at du lot meg og alle andre få et innblikk i din hverdag, og for at du hadde den stå-på-viljen helt til siste slutt. Du vil ikke bli glemt.
