Kom sykdomsgift og spis mæ opp,
spøtt mæ ut når du e mett
la knoklan ligge til tida forsvinn
og restan visne vekk.
Du djevel av en sykdom
du eie ikkje skam
æ brenn opp i et smerteinferno
æ har ikkje krefter
æ e lam
Å dem som sitt med makta
dem lokka øyan og e fri
det finnes vel viktigere ting her på jorda
men ikkje æ, æ får vente, vente lenge
æ har jo nok av tid.
Tidens tann e tørr som ørken
det finnes ikkje vann
til å slukke tørst
til å lindre
eller slå ut ei helvetes stor brann.
Æ skal bare vente
det e alt æ kan.
Litt til ettertanke den der. Egentlig litt enig. Hmmmmmm!!!
Det finnes et lite skrivelystent menneske i meg, og av og til kommer det frem slik at verden kan få hilse på. Det er gjerne motivert av smerter og vonde dager, men denne gangen var det bare dype filosofiske tanker, og et lite innslag av en trøblete rygg. Jeg er glad for at du likte det (tolket det dithen) :)
Likar det og eg har sitte med samma tankan sjølv. Er bare ikkje nokon poet akkurat.
Fortsett med å skrive ned slike tankar, det vill garantera hjelpe andre.
:-)))))))
Takk takk :) Setter pris på dine fine ord!